Tilbake til lille Norge

Ja, så nå har jeg vært hjemme igjen i tre uker alt. Har ikke hatt lyst til å skrive her siden da vet jeg jo at alt er over, og jeg vil ikke at det skal ta slutt. Må slutte å tviholde på oppnedlandet. Men for å snakke om tilbakereisen, så kan jo begynne med avskjeden. Det var fint og veldig, veldig vondt samtidig. Så mange møtte opp selv om de egentlig måtte på skolen, det ble masse tårer og smil og klemmer. Hjerteskjærende å si farvel til vertsmor, og jeg gråt et helt hav oppe i flyet da jeg leste brevet Kayla gav meg på flyplassen. Veien opp var prikk lik turen ned, med stopp i Auckland, Sydney, Bangkok, London og tilslutt Oslo. Med unntak av en dame i Auckland var det ingen fra STS som guidet oss, men det gjorde ingenting, for det var veldig lett å finne veien frem, og jeg klarte til og med å få med meg longboardet mitt noe som var en kjempebonus! Fryktelig lei flymat etter to dager med reising, og jeg kan med hånda på hjertet si at Air New Zealand er det fineste flyselskapet jeg har flydd med så langt.

Det var godt å komme hjem etter den lange reisen, og godt med norsk laks til middag og egen seng og å være med mamma og stefaren og katten min igjen Men det er merkelig å være hjemme igjen. De første dagene føltes som en drøm, jeg visste ikke om dette var ekte eller ikke, som om jeg kunne våkne opp til NZ hvert øyeblikk. Alt føles som før, som om tiden har stått stille, men samtidig er det mye som har endret seg. Og sånn er det, og det kan ingen gjøre noe med. Jeg chatter med vennene mine hver eneste morgen og kveld, og det hjelper. Men det er vondt å være så langt unna alle sammen, og jeg tenker tilbake på alt jeg har opplevd det siste året. Det har gått jævlig fort. Jeg tenker på alt som har forandret seg, hvor mye jeg har forandret meg, hvordan dette har vært det beste året i hele mitt liv. Jeg er evig takknemlig til alle menneskene som har hjulpet meg med å oppleve alt dette. Det er utrolig. Egentlig så klarer jeg ikke å skjønne alt som har skjedd, klarer ikke å sette ord på det. Det må oppleves, blir ikke lenge til jeg reiser tilbake. Jeg elsker New Zealand med hele mitt hjerte.

OOg Norge, de siste ukene har jeg virkelig sett hvilket vakkert land du er. Aldri hadde jeg trodd at samholdet, kjærligheten og omsorgen kunne være så stor her etter det som skjedde 22. Juli. Det er rørende. Hvil i fred alle falne.

Farvel NZ!

Herregud, nå er eventyret over. Den siste dagen har vært fylt med masse ha det bra, flaggsignering, smil og klemmer, tårer og latter og en siste undervannshockeytrening sammen med det beste laget noensinne. New Zealand har vært det beste som noensinne har hendt meg, og jeg angrer ikke et sekund på at jeg dro. Det har svingt alle veier, men når alt kommer til alt så har jeg innsett hvor utrolig heldig jeg har vært. Jeg har møtt så mange vakre mennesker og det har vært så inderlig vondt å måtte si farvel til dem. Den siste helga har vært virkelig vært en av mine beste helger jeg har hatt noensinne, så og si perfekt på alle måter. Nå er det langt utpå midnatt og jeg pakker på en måte fortsatt. Flyet mitt går 9.40 om morgenen og jeg gruer meg til å et siste farvel og å forlate Whakatane. Vi sees snart igjen!

 

White Island, Waitomo Caves og mer

Å, alt går så fort nå. Avreisedagen sniker seg opp altfor fort. Jeg vil ikke si farvel! Begynner å innse at jeg faktisk må forlate alt og alle her nede. Året har gått så fort

De siste ukene har jeg endelig krysset ut to ting på lista mi som jeg har hatt lyst til å gjøre siden jeg kom hit, Black Water Rafting i Waitomo og jeg har vært på White Island! Førstenevnte gjorde jeg sammen med de tre andre STS elevene i Whakatane, Iben, Sarah og Fernanda (og vertsfaren til Iben og Fernanda). Det ble mye bilkjøring den dagen, men det var så moro når vi endelig kom frem! Vi tok en del bilder, men de har jeg dessverre ikke på meg akkurat nå. Skal laste dem opp så snart jeg får dem. White Island var spektakulært. Øya er NZ’s eneste aktive marine vulkan og det den spyr konstant ut en strøm av sulfurgass.

Sånn ellers har jeg jobbet mye med to kunstprosjekt i fotografi og design, og det føltes herlig å levere dem inn på mandag. Har blitt mange timer tilbrakt i kunstrommene med vennene mine etter skolen En helg var jeg på noe kalt NavQuest, et orienteringsløp som varte i tre timer, også var jeg på avskjedsfesten til en venninne av meg som nå har flyttet til Hamilton. I går var jeg hos ei venninne og vi tok kayaken ut på tur, og tro meg, det var iiiskaldt! Vertsfamilien min har fått seg en liten chihauha + pomerian valp, og den er det nusseligste tingen jeg noensinne har sett. Jeg sverger, hun er mindre enn marsvinet.

Må bare nyte de siste dagene jeg har. 9 dager.

This slideshow requires JavaScript.

De siste ukene

Oisann, hvor skal jeg begynne? Jeg har hatt det så gøy at jeg har glemt å blogge helt. I påskeferien dro jeg ned til Levin sammen med Jon fra Gisborne for å besøke Tonje (Jon og Tonje er to andre norske STS elever som jeg reiste sammen med). Vi dro ned til Wellington, hovedstaden til NZ, og selv om været pisset og blåste i ekte Wellingtonstil, hadde vi det moro Vi besøkte blant annet museumet Te Papa, som har en diger preservert blekksprut som jeg likte fryktelig godt! Ellers så gikk vi en tur opp til en hytte i fjella rundt Levin og ble der over natten. Sett pris på at norske hytter er slik de er, for hyttene her nede tar ikke akkurat pusten fra deg (mer kroppsvarmen).

Og for noen uker siden var jeg med på noe kalt The 6 Hour Adventure Race, som kan inkludere bla. terrengsykling, kayaking, navigering o.l. I år var det navigering, løping og sykling som gjaldt. Det var kjempegøy og veldig givende å klare seg over seks timer med fullt kjør  Denne helga var jeg på undervannshockeyturnering oppe i Auckland. Vi gjorde det ikke så verst, med tanke på at vi kun har spilt i tre måneder, mens noen av de andre lagene har spilt opp til fem år. (Er det noen som vet om det finnes noen undervannshockeyklubber i Norge?) Så har jeg også vært med på noe kalt The 40 Hour Famine, der du kun kan drikke jus og spise små energidrops for 40 timer. Formålet er å samle inn penger til barna i Øst-Timor, men det er ganske spennende å klare seg 40 timer uten å spise noe, og så guddommelig godt bacon og egg frokosten smakte når tiden var ute.. Selvfølgelig hjalp det masse å gjøre det sammen med vennene mine, som jeg forresten ikke helt skjønner hvordan jeg skal klare å forlate. Den siste tiden har vært fantastisk, og jeg vil ikke at det skal gi seg. Aller helst skulle jeg bare delt meg selv i to og latt en del av meg bli igjen her i New Zealand.

Og dette er meg akkurat nå, med en energidrikk jeg kommer til å savne masse:

This slideshow requires JavaScript.

 

Påskehilsen

Heihei God påske! En stund siden jeg oppdaterte sist, men det har skjedd mye. Jeg har internettrestriksjoner hjemme, så jeg må på biblioteket for å komme meg på internett. Men uansett! Dette blir et litt raskt oppsummeringsinnlegg. Sist uke var knallgøy. På mandag var jeg på en art trip til Tauranga sammen med resten av kunstklassene, og vi var på utstillinger og jeg og Pauline spiste superdupergod sushi og drakk god kaffe. Dagen etterpå var jeg på Adventure Camp, med Outdoor ed klassen min. Vi dro til The Redwood Forests i Rotorua, og orienterte og terrengsyklet i flere timer. Det var en hel haug med asiatiske turister der, og de var rimelig snodige.. Kulturforskjeller. Ja, kanskje det. En av dem satt mutters alene blant noen trær og spilte fløyte. En annen gammel mann, gikk rett inn i sirkelen vår etter orienteringen og kikket på kartet vårt og smilte bredt. Han hentet to av vennene sine, og damen så ut til å unnskylde og huket ham tilbake. Dagen etterpå orienterte og syklet vi litt mer. Også skjøt vi pil og bue! Og på lørdag var jeg på undervannshockeyturnering Artig å se hvordan vi gjorde det mot andre skolelag.

Åååe. Jon (dansken i midten) drar på tirsdag… Alt går så fort nå.

This slideshow requires JavaScript.

time to wander

I dette øyeblikket er det sen søndag morgen, det har regnet,  jeg hører jeg på Gypsy and the Cat, jeg spiser frokost og tenker at tida mi løper ut. 3 måneder og ni dager, ifølge en widget jeg har installert. Mamma, kan vi flytte ned hit? Jeg vil ikke dra!

Jeg har ingen andre bilder å vise dere, så her er en liten sniktitt på et skoleprosjekt jeg har holdt på med de siste ukene:

Nytt hus

Siden sist har det skjedd en del. Det største er kanskje at vi har flyttet til det nye huset! Det har fejioa og sitrontrær i hagen og er ganske så søtt. Kjøkkenet er knøttlite, så kjøleskapet er nabo til vaskemaskina siden det ikke er nok plass. Jeg har kjøpt meg et longboard som jeg har blitt ganske glad i, selv om jeg ikke engang har eid det i en uke. Vi har også (dessverre) avrundet kayakingen i PEO. Det var en fin avslutning på det, da vi dro til en elv i Opotoki som jeg ikke husker navnet på og lekte rundt i strømmen en hel dag. Jeg har meldt meg som interessert til å fortsette med det utenfor skolen, så jeg håper det blir noe av det mens jeg fortsatt er her.

Det minner meg forresten på at jeg kun har mindre enn fire måneder igjen! Helt absurd! Jeg skjønner ikke hvor tida flyr avsted… Det har gjort at jeg har blitt enda mer yes-man enn jeg alt var (Noe jeg regner som en god ting). Tingene mine må forresten ha multiplisert som kaniner siden jeg kom hit, jeg sverger, jeg aner ikke hvordan jeg har endt opp med så mye dilldall!